Fem vanlige lydfeil i studio og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i kurset, er at deltakeren skrur opp en kanal til den høres bra ut i hodetelefonene og så lar den stå. Hodetelefoner lyver litt: de slår av og på hvordan rommet og stemmen faktisk oppfører seg. Når programleder så begynner å le eller heve stemmen, går kanalen i rødt og lyden knaser.

Se på nivåmåleren før du stoler på ørene. For nyhetsopplesning legger jeg gjerne normal tale godt under toppen, slik at det er rom til å heve seg. La opplesaren lese en hel nyhetssak før du låser noe. Første setning er sjelden representativ for resten.

Be også om en ordentlig lydprøve med den stemmen som skal brukes, ikke med deg selv eller en kollega som snakker lavt. Stemmer varierer enormt, og en prøve på feil person gir feil utgangspunkt.

• Bruk måleren og ørene sammen
• La opplesaren lese hele saken før du låser nivå
• Prøv med den som faktisk skal på lufta

Nybegynnere plasserer ofte mikrofonen der den ser pen ut i bildet, ikke der den høres best ut. Resultatet er en tynn stemme med mye romklang, og så skrur man opp forsterkningen for å kompensere. Da følger støy og lyden fra klimaanlegget med på lasset.

Kom heller nær. For en håndholdt mikrofon eller en klippmikrofon er en håndsbredd til noen få centimeter ofte et godt startpunkt, avhengig av type. Flytt mikrofonen, ikke forsterkningen, når stemmen er svak. Det gir mer direkte lyd og mindre bakgrunn.

Husk også retningen. De fleste studiomikrofoner har en retning de hører best i, og peker du den feil vei, mister du både klarhet og skillet mellom stemmen og rommet rundt.

I intervjuer glemmer mange at to personer trenger hver sin kanal, og at begge skal være åpne eller styrt med hensikt. Skrur du bare opp programlederen, forsvinner gjesten. Skrur du opp begge til maks, får du dobbelt romstøy og lyd som lekker inn i feil mikrofon.

Øv på å følge samtalen med hånden på faderne. Trekk ned kanalen til den som ikke snakker, men gjør det mykt, ikke med rykk, slik at man ikke hører at noe slås av og på. Det krever at du lytter til hva som skjer i samtalen og leser hvem som kommer til å si noe.

Avtal gjerne et lite signal med regi, slik at du vet når gjesten skal ta ordet. Da slipper du å gjette, og sendingen høres rolig ut.

Når vi går fra studio til konsertscene, tar noen med seg samme innstilling og håper det går bra. Men musikk har mye større sprang mellom svakt og sterkt, og trommer, sang og gitar konkurrerer om samme plass. En innstilling som passer en rolig stemme, blir fort for flat eller for hard for et band.

Start med å høre hva hvert instrument bidrar med alene, og bygg så opp miksen litt etter litt. La sangen ligge øverst, og gi de andre plass rundt. Sjekk også at det du hører i hodetelefonene, ligner på det publikum får, siden salens lyd og sendingens lyd ikke er det samme.

Ha litt ekstra rom i nivåene. Et publikum som plutselig klapper, eller en sanger som går nærmere mikrofonen, kan lett presse deg opp i det røde.

• Bygg miksen instrument for instrument
• Hold sangen tydelig øverst
• La det være ekstra luft i nivåene

Mange tester ikke hele kjeden før det er alvor. Så oppdager man at en kabel har dårlig kontakt, at en trådløs mikrofon har svakt batteri, eller at en kanal står i feil rute, midt i en direktesending. Da er det for sent å gjøre noe annet enn å lete i panikk.

Lag deg en fast rutine. Gå fra kilde til utgang: mikrofon, kabel, kanal, miks, sending. Sjekk batterier, snakk i hver mikrofon, og hør at lyden faktisk kommer til mottakeren. Det tar få minutter og sparer deg for de fleste overraskelsene.

Ha gjerne en reserve klar for det som er viktigst, for eksempel en ekstra mikrofon ved siden av hovedmikrofonen. Du bruker den sjelden, men den dagen du trenger den, er du glad for at den ligger der.