Da Ingrid rigget nyhetsstudioet selv for første gang

Ingrid meldte seg på kurset i begynnelsen av høsten. Hun hadde jobbet i butikk, aldri rørt et kamerastativ, og ville lære seg studioproduksjon fordi hun hadde lyst til å jobbe på festivalscener. På første kveld sa hun rett ut at hun var redd for å ødelegge noe dyrt. Det er en vanlig følelse, og den gjør at mange står stille i stedet for å prøve.

Jeg er instruktør i kamera og regi, og jeg fulgte henne gjennom oppsettmodulen sammen med Henrik. Vi la opp til at hun skulle gjøre alt selv, steg for steg, mens vi sto ved siden av. Ingen skulle ta over utstyret fra henne, bare stoppe henne hvis noe kunne gå galt. Det ga ro, og ganske raskt begynte hun å stille spørsmål i stedet for å be om unnskyldning.

Ved første rigg la Ingrid ut kameraene først og trakk kablene etterpå. Resultatet var tre kabler som krysset hverandre bak nyhetsbordet, og en av dem lå rett der programlederen skulle sitte. Hun så det selv da vi ba henne gå en runde i studioet og tenke seg at hun var den som skulle gå inn i bildet.

Vi snakket om at kabler planlegges før kameraene settes opp. Man bestemmer hvor strøm og signal kommer inn, og legger kablene langs vegg og under bordkant. Ingrid tok en blyant og tegnet en enkel skisse av gulvet. Det var ikke pent, men det hjalp henne å se rekkefølgen. Hun rev ned oppsettet og begynte på nytt, noe hun gjorde uten å bli bedt om det.

• Tegn gulvplanen før du rører utstyret
• Strøm og signalkabler legges hver for seg
• Merk kabelender med teip og nummer

Under prøvesendingen kom det ikke bilde fra kamera to. Monitoren var svart, og klokken gikk mot oppstart. Ingrid ble stille et øyeblikk, så husket hun at vi hadde snakket om å gå fra utgang mot inngang, ett ledd om gangen. Hun startet ved kameraet og sjekket at det sto på og at søkeren viste bilde.

Deretter fulgte hun kabelen til bildemikseren og fant at kontakten ikke satt helt inne. Et lite klikk, og bildet kom. Hele feilsøkingen tok under to minutter fordi hun gikk systematisk. Jeg sa ingenting underveis, jeg nikket bare. Slike øyeblikk lærer mer enn en gjennomgang på tavle, for hun fikk kjenne at metoden faktisk virker når det haster.

• Start ved kilden og gå ett ledd om gangen
• Sjekk kontakter og strøm før du bytter utstyr
• Si høyt hva du sjekker, så andre kan hjelpe

Det neste Ingrid slet med, var stativet. Hun hadde strammet hodet for løst, og kameraet sank sakte forover når hun slapp det. Vi viste henne hvordan man finner balansepunktet ved å flytte kameraet på platen til det blir stående i ro uten å holdes. Det høres enkelt ut, men det krever fingerfølelse som man bare får av å gjøre det flere ganger.

Monitorene plasserte hun først for lavt, slik at regissøren måtte bøye seg. Vi justerte dem til øyehøyde og lot dem stå i en rett linje, så man kunne lese alle bildene på ett blikk. Små valg som dette gjør at en sending føles rolig for dem som jobber i den. Ingrid sa etterpå at hun aldri hadde tenkt på at utstyr også skal være behagelig å jobbe ved.

Ved andre øvelse, uken etter, brukte Ingrid skissen sin fra start. Hun la kablene først, merket dem, og satte kameraene på plass i tur og orden. Hele oppsettet tok omtrent halvparten av tiden, og ingen kabler lå der folk skulle gå. Hun hadde også laget seg en liten sjekkliste på telefonen, med punkter hun selv hadde snublet i.

Det som gledet meg mest, var at hun begynte å forklare oppsettet til en annen deltaker som var ny. Da vet man at kunnskapen har satt seg. Jeg tror ikke Ingrid er en spesiell elev på noen måte. Hun gjorde bare det kurset legger opp til: prøvde, tok feil, rettet opp og prøvde igjen, i et trygt miljø der feil ikke koster noe.