Slik rigger vi studioet før hver kursdag: kabler, stativ og monitorer

I høst har vi lagt om rekkefølgen i modulen Oppsett av studioutstyr. Tidligere gikk vi gjennom alt utstyr på en tavle før noen fikk røre noe. Nå starter deltakerne ved selve rommet: de ser hvor veggen står, hvor strømmen kommer fra og hvor kameraene faktisk skal stå, og så bygger vi oppsettet bit for bit.

Endringen kom etter flere kursrunder der vi la merke til at teorien satt best når den ble brukt med en gang. Når en deltaker selv har snublet i en kabel som ligger på tvers av gulvet, trenger jeg ikke forklare lenge hvorfor kabler skal legges langs kanten og festes med tape.

Jeg heter Marte og underviser i kamera og regi, men utstyrsoppsettet henger tett sammen med mitt eget fag. Et kamera som står skjevt eller en monitor som henger etter, ødelegger bildet før jeg har fått sagt noe om kameraføring.

Vi bygger alltid fra gulvet og opp. Først strøm og kabelruter, deretter stativ og kameraer, så monitorer, og til slutt forbindelsene mellom dem. Den rekkefølgen er ikke tilfeldig. Hvis du setter opp monitorer før du vet hvor kablene går, ender du med å flytte alt to ganger.

Deltakerne jobber i grupper på tre. En rigger, en leser av sjekklisten og en kontrollerer det som allerede er gjort. Rollene bytter vi på hver runde, slik at alle får kjenne på alle oppgavene. Det gir også en naturlig øvelse i å si fra høyt når noe ikke stemmer.

Henrik Solberg, hovedinstruktøren på modulen, går rundt og stiller spørsmål heller enn å rette opp. Hvorfor står stativet akkurat her? Hva skjer hvis kameraoperatøren må flytte seg tre skritt til siden?

• Strøm og kabelruter først
• Stativ og kameraer på plass og i vater
• Monitorer og bildekontroll
• Forbindelser merkes og testes en for en

Kabler er der de fleste småfeil oppstår. En løs kontakt, en kabel som er knekt inne i skjermingen eller to like kabler som er byttet om, kan stjele ti minutter rett før en sending. Vi lærer deltakerne å merke begge ender av hver kabel og å legge dem i store løkker, ikke stramme knuter.

På stativene er det to ting vi bruker tid på: at hodet er i vater, og at låsene er ordentlig stengt. Det høres banalt ut, men et kamera som langsomt siger nedover under en sending er noe man husker lenge.

Monitorene er øynene til hele teamet. Vi øver på å justere lysstyrke og kontrast slik at bildet ser likt ut på alle skjermer, ellers snakker regi og kamera forbi hverandre om hva de faktisk ser.

• Merk begge ender av hver kabel
• Sjekk at stativlåsene er helt stengt
• Still monitorene likt før dere bedømmer bildet

Den siste delen av oppsettet er den vi bruker mest tid på nå: en rolig runde der alt testes før sendingen starter. Vi går gjennom signalveien fra kamera til monitor, trinn for trinn, og stopper når noe ikke stemmer, i stedet for å gjette.

Jeg legger av og til inn en feil som deltakerne ikke vet om, for eksempel en kabel i feil inngang eller en monitor satt til feil bildeformat. Poenget er ikke å lure noen, men å vise at systematikk slår intuisjon. Den som følger signalet fra begynnelsen finner feilen raskere enn den som begynner å bytte ut utstyr.

Etterpå snakker vi om hva som var vanskelig å oppdage og hvorfor. Det er ofte den samtalen deltakerne husker best.

Mange sier at det de tar med seg er roen. Et studio med tjue kabler og fire monitorer ser kaotisk ut første gang, men når oppsettet følger en fast rekkefølge, blir det overkommelig. Flere forteller at de har begynt å bruke samme tilnærming når de hjelper til på lokale arrangementer.

Noen opplever at det er litt kjedelig i starten å bruke så mye tid på kabler før de får røre kameraet. Det forstår jeg. Men de samme deltakerne er ofte de som sitter igjen med færrest overraskelser når vi kommer til direktesendingen mot slutten av kurset.

Vi har ikke fasit på alt. Noen grupper trenger mer tid, og vi tilpasser tempoet heller enn å presse gjennom en plan.

Rekkefølgen og feilsøkingsrunden blir stående som fast del av modulen. Vi justerer detaljene underveis ut fra hva deltakerne trenger, og Henrik og jeg går gjennom hver kursrunde etterpå for å se hva som fungerte.

For deg som vurderer kurset: du trenger ingen forkunnskaper om utstyr. Du trenger bare lyst til å bruke hendene og tåle at det tar litt tid å bli trygg. Det meste av dette lærer man best ved å gjøre det, gjerne flere ganger.

Du finner mer om hva modulen omfatter under læreplanen, og du er velkommen til å ta kontakt hvis du lurer på noe før du bestemmer deg.